Jeg synes det er helt utrolig at man kan innføre jentepoeng, ta opp nesten 70% kvinner, og så snakke om at det er ⅓ av studentene på linjen fra før av som er kvinner som et argument for at dette er en god ide.
Det er allerede solid overvekt av kvinner i høyere utdanning generelt, og på prestisjestudier som medisin, psykologi, jus og realfag. Det er kun teknologistudiene hvor det er overvekt av menn, og der skal de nå utkonkurreres av kvinner med kunstig forsterket poengsum. Problemet er åpenbart ikke at det mangler kvalifiserte kvinner, men at de som er kvalifiserte ikke ønsker seg dit. Da må man forsterke karakterene til de “nest beste” (som fortsatt har blant Norges høyeste snitt) for å få nok kvinnelige søkere til å fylle opp.
Som et alternativ kan man tenke seg at dersom man fikk flere av de kvalifiserte mennene til å søke andre studier (medisin, psykologi, etc.) så hadde inntakskravet på teknologistudiene gått ned, og flere av kvinnene som nå trenger bonuspoeng for å komme inn kunne fått plass. Men jeg klarer ikke å se argumenter for at jentepoeng er en rettferdig eller fornuftig måte å gå frem på.
Så vidt jeg har forstått er det kjønnspoeng for menn som søker seg inn på typisk kvinnedominerte studier også. Sånn sett høres det rart og veldig ensidig ut å kalle det jentepoeng.
Likefullt virker det ikke som om denne løsningen i tilstrekkelig grad endrer det tradisjonelle kjønnsmønsteret i enkelte studier. Jeg tror det har mer å gjøre med interesse, og at man må jobbe med holdningene til enkelte fagområder som barn får servert i oppvekstmiljøene sine. Da får vi kanskje en mer naturlig spredning av kjønnene på tvers av fagområder.
Kvinner har kjønnspoeng på 3. Ganger så mange studier som menn. Vil å kalle disse studiene mer prestisjefylte fag enn det mennene får poeng for.
https://khrono.no/langt-faerre-studier-med-kjonnspoeng-fra-123-til-42/765543